Det finnes minst like mange oppskrifter på hvordan man skal lykkes som gründer som det finnes mentorer. Vi skal tenke stort, jobbe målrettet, ta risiko, bygge nettverk og stadig utvikle virksomheten. Men hvem er egentlig disse oppskriftene laget for?
Om vi ser nærmere på forskning om kvinnelig entreprenørskap, dukker det opp noen interessante forskjeller. Blant annet at kvinner og menn kan ha ulik motivasjon for å starte egen bedrift samt at vi møter ulike utfordringer ut fra hvilket kjønn vi er.
For mange kvinner er ikke penger og økonomisk vekst den viktigste motivatoren. Det som driver oss er ofte at vi har et større behov for frihet, ønsker å kunne styre hverdagen selv, leve av egen kompetanse eller har et sterkt ønske om å gjøre en forskjell i samfunnet.
Kjenner du deg igjen?
Du har store ambisjoner og massevis av ideer, men føler at veien fra tanke til det å oppnå resultatene du ønsker ikke alltid er så enkel.
Du bruker mye tid på å forberede deg, ønsker å ha alle produkter, kurs eller tjenester 100 % klare før du markedsfører deg og savner noen å sparre med og få råd fra?
Da er du ikke alene. Mange gründere går i denne fellen og kanskje spesielt kvinner. Nettopp fordi vi ønsker å gjøre en forskjell og leve av det vi kan aller best og fordi penger ikke motiverer oss i like sterk grad som menn.
Livet som gründer blir ikke alltid som planlagt men med et godt nettverk og noen å sparre med og få veiledning fra opplever langt flere mestring.
En annen ting forskning viser er at kvinner i gjennomsnitt rapporterer at de har lavere tro på at de skal lykkes enn menn.
Jeg tenker at det ofte handler om at vi oftere stiller spørsmål ved om vi er flinke nok, om vi har nok erfaring eller om noen faktisk vil betale for det vi tilbyr. Imposter syndrome er nok også en sterk grunn til at mange gründere gruer seg fra å være synlige og selge sine produkter eller tjenester og å være synlig i for eksempel sosiale medier.
Jeg har selv kjent mye på dette. Da jeg drev hundetrenerbedrift, sammenlignet jeg meg ofte med andre som hadde vært lenger i bransjen og allerede hadde oppnådd gode resultater. Min egen hund hadde også sine utfordringer, blant annet med å være alene hjemme. Jeg følte derfor ikke alltid at jeg var den beste representanten for det jeg selv lærte bort, selv om både kursdeltakerne mine og privatkundene som trengte hjelp med atferdsutfordringer, rapporterte om gode resultater.
Denne usikkerheten er egentlig bare én av flere grunner til at vi kvinner ofte driver business på en helt annen måte enn menn. Forskning viser at det også er forskjell på hvordan kvinner og menn bygger, utvikler og driver virksomhetene sine. Her er noen områder det er interessant å se nærmere på:
1. Kvinner og menn kan ha ulike syn på risiko, investeringer og vekst. Menn tar generelt større økonomiske sjanser som kan føre til store tap dersom bedriften ikke går bra eller gode resultater dersom investeringene gir resultater. Det kan for eksempel handle om å tørre å investere i annonsering allerede fra starten av nettopp fordi de har større tro på seg selv.
2. Siden bare rundt 30 % av alle gründere er kvinner, utgjør vi en mindre gruppe i næringslivet. Det kan bety mindre nettverk, samarbeidspartnere og mentorer å lære av.
3. Undersøkelser viser at menn oftere opplever å ha tilgang til etablerte forretningsnettverk og lettere å får hjelp og støtte når de starter egen virksomhet, mens kvinner oftere oppgir manglende nettverk som en utfordring.
En annen ting som garantert påvirker mange av oss er flink pike-syndromet. Desverre blir fortsatt mange jenter opplært til å være flinke, gjøre ting ordentlig og helst ikke gjøre feil.
Det kan gjøre at vi bruker altfor lang tid på å forberede, perfeksjonere og vente på det rette tidspunktet før vi tør å markedsføre oss.
Om du kjenner deg igjen i dette, starter du jo litt i feil ende, for da finner du dessverre ikke ut om det finnes et marked for det du har å tilby, og du får heller ikke tilpasset tilbudet til kundegruppa di før produktet er «ferdig».
Her ser du meg min gründerkollega og venninne Hilde Ring Sørensen og meg.
Vi har jobbet sammen i et halvt års tid og jeg synst det er helt fantastisk å ha noen å sparre med, dele tanker med og ikke minst å være 100% meg sammen med.
Når vi jobber sammen er det ingen spørsmål som er for små og vi har ingen hemninger når deg gjelder å dele egne prestasjoner eller ambisjoner.
Vi utfordrer hverandre, samarbeider godt, ler, har det morro og hjelper hverandre med å tørre å gå enda mer ut i verden og satse på målene våre.
Det er nettopp denne følelsen vi ønsker å skape for flere gründerdamer gjennom samfunnet vi har skapt på Skool. Gründerdamene.
Her får du tilgang til verktøy som hjelper deg med blant annet nettsidebygging, branding, samarbeid og det å ta vare på deg selv og ikke minst den fysiske og psykiske helsen din mens du bygger bedriften din.
Vi skal også ha ukentlige livesendinger med spørsmål og svar samt månedlige planleggings- og nettverksmøter der du kan få hjelp og innspill fra oss to, som til sammen har over 30 års erfaring med å starte opp og drive egne bedrifter.
Vårt mål er at det skal bli et fellesskap der vi heier på hverandre, deler erfaringer, samarbeider og hjelper hverandre.
Her er du velkommen uansett om du bare har en idé, er i oppstartsfasen eller har drevet bedrift i flere år.
Har du lyst til å bli med? Da kan du melde deg inn ved å klikke her!
Referanser og kilder:
Kapitalgapet og investorenes spørsmål: En omfattende studie utført av Boston Consulting Group (BCG) viser at kvinnelige gründere mottar betydelig mindre kapital, men likevel genererer mer inntekter per investerte krone enn menn. Forskning viser også at investorer ubevisst stiller kvinner forebyggende/risikofokuserte spørsmål, mens menn får vekstspørsmål.
Kjønnsforskjeller i selvtillit og kompetanse: Internasjonale meta-analyser publisert av American Psychological Association (APA) bekrefter at menn generelt rapporterer høyere selvtillit og tro på egen suksess enn kvinner.
Motivasjon og rammevilkår i Norge: Tall og funn om kvinners motivasjon, sosiale ordninger og behovet for lokale nettverk og rollemodeller er hentet fra Innovasjon Norge og regjeringens ferske stortingsmelding om gründerskap, Meld. St. 6 (2024–2025).
